mandag 12. september 2011

Formativ eller summativ vurdering?

Dette et er spennende tema! Hvordan kan vi som norsklærere legge til rette for vurdering FOR læring? Altså, hvordan kan jeg sikre at vurderinga jeg gir mine elever, veileder dem til å øke sin kompetanse i faget?

Svaret er enkelt, men allikevel vanskelig.

Det er enkelt på denne måten: dialog. Ved å ha en god dialog med hver enkelt elev om hva de synes er vanskelig i faget eller temaet vi jobber med, kan jeg som lærer få en sniktitt på innsia av eleven; hva sliter han/hun med? Hva gjør han/hun bra? Hva synes han/hun er morsomt? Når jeg veit alt dette om eleven, kan jeg lettere tilpasse undervisninga, slik at eleven blir oppmuntret til å jobbe videre på den han/hun gjør bra, samtidig som eleven oppmuntres til å jobbe med det som er utfordrende. Denne type vurdering er det vi kaller vurdering FOR læring, en vurderingsform som også kalles underveisvurdering i LK06. Jeg ser dette som helt nødvendig, da punkt nummer 6 på læringsplakaten er å fremme tilpassa opplæring. Vi kan igrunn ikke tilpasse opplæringa, med mindre vi har kartlagt eleven kompetanse innen et fag eller et tema.


Det er vanskelig på denne måten: didaktikk.
Jeg veit nå hva summativ og formativ vurdering er, og jeg synes absolutt at formativ vurdering er det viktigste. Karakterer er bare et dømmende tall. Som klasseleder er det en plikt å kunne guide elevene på jungelstien mot måloppnåelse. Men selv etter 2 forelesninger sitter jeg fullstendig uten didaktikk på dette området. Hvordan ser formativ vurdering ut i praksis? Ja, jeg har hørt om responsgrupper og prosessorientert skriving, men norskfaget er så mye mer enn bare stilskriving.

Er det noen som har noen gode forslag på dette? Hvordan ser formativ vurdering ut i praksis?

lørdag 10. september 2011

Norsk som andrespråk

Jeg må være ærlig. Dette temaet synes jeg er vanskelig. Det er så vanskelig å få tak på kjernen. Jeg forstår veldig godt at dette temaet er høyst aktuelt i skolen i dag, ikke minst i Drammensskolen, hvor det ofte kan være flere barn med innvandrerbakgrunn enn etnisk norsk.
Nå skal det sies at jeg har veldig lite erfaring med norsk som andrespråk i klasserommet. Da jeg var i praksis,  var elevene generelt veldig gode i norsk.

Vi fikk mange nyttige tips om hvordan vi kan jobbe med tospråklige barn i forelesninga, og det ligger også mange nyttige videoer på nettet. Allikevel tror jeg jeg ville følt meg ganske tafatt om jeg skulle undervist i en klasse med mange tospråklige elever som sliter med norsk.

Jeg tror nøkkelen her er observasjon og erfaring i en klasse med mange tospråklige elever.